hits

januar 2018

Vi m pent kunne diskutere negative sider ved #Metoo ogs

Selv de mest lyssterke himmellegemer kan ha en mrk bakside. Det fjerner ikke deres gjenskinn, men forteller at fenomener bestr av mer enn det man umiddelbart kan se.

En av vr tids mest lyssterke fenomener er #Metoo-kampanjen, som har bidratt til opplyse arbeidslivets og politikkens mrkeste kroker.

Den har allerede hatt enorme, positive konsekvenser og er i ferd med endre maktforholdene p vre arbeidsplasser.

Den har rettet et skelys mot seksuell trakassering som vi ikke kunne vrt foruten, og er av mange utropt til en revolusjon.

Om det stemmer eller ikke er for tidlig si, men om #Metoo faktisk er en revolusjon er det p sin plass med noen advarsler.

For er det noe historien viser oss er det at revolusjoner har en tendes til ete sine barn. Derfor er det s vanskelig forutsi hva som blir deres endelige resultat.

Den franske revolusjon startet som et opprr mot en eneveldig konge, og endte med Napoleons diktatur. Den russiske fjernet en svak tsar, og endte i Stalins terror.

En av de som kjenner sin revolusjonshistorie godt er kultursjef sa Linderborg i Aftonbladet, med sin bakgrunn fra radikal, svensk politikk.

Hun er en av de som klarest har advart mot #Metoos mulige skyggesider.

Det er srlig to trekk Linderborg advarer mot. Den ene er den demokratiske og presseetiske utfordingen som ligger i at alle varsler skal anses som sanne, uavhengig av om det foreligger dokumentasjon eller ikke.

sa Linderborg er en av de som klarest har advart mot Metoos mulige skyggesider.Foto: Frankie Fouganthin/Wikimedia commons

Det pner for en form for moderne gapestokk.

Den andre er det underliggende bildet av kvinnelig seksualitet i deler av #Metoo, der kvinner utelukkende framstilles som ofre for en aggressiv mannlig seksualitet, uten skyld i det som skjer og uten en egen seksuell vilje.

Dette ligner p den kritikk 100 franske kvinner kom med i et felles opprop mot #Metoos underliggende puritanisme.

S langt har #Metoo rammet folk som har fortjent det. Etter en noe ufokusert start, har den primrt konsentrert seg om de muligheter for seksuell trakassering som ligger i skjeve maktforhold. Det har penbart vrt ndvendig.

Stort sett er forskene p utvide rammene til ogs gjelde folks privatliv blitt avvist, som da et klart flertall tok avstand fra ryktespredningen rundt Venstre-leder Trine Skei Grande.

Dette var aldri en #Metoo-sak preget av skjeve maktforhold, men en dumme-ting-vi-gjr-i-fylla-sak. Jeg tar meg likevel i lure p om dette ogs ville vrt oppfatningen om det var en mannlig politiker som hadde gjort det Skei Grande gjorde.  

Nr man gr fra makt til moral - som #Metoo i en del andre land legger opp til - oppstr et stort problem.

Det er nemlig ikke slik at antall seksuelle overgrep var mindre den gang vr seksualmoral var strengere, snarere tvert om.

Victoria-tidens ekstremt puritanske seksualmoral gikk hnd i hnd med rekordtall for menns bruk av prostituerte og voldtekt av tjenestefolk.

De som ikke vil bruke tid p studere denne lange historien, kan laste ned en sesong av tv-serien Mad Men fra 1960-tallet.

Den absolutt mest dyptgende endring i vr seksualmoral siden da, er frigjringen av kvinners seksualitet. Kvinner har ftt en helt annen mulighet til bde oppske sex, nyte sex og ha nytte av sex.

Mye skyldes p-pillen, men ogs en kende aksept for at kvinner kan vre seksuelt aktive.

Trine Skei Grande ble aldri noen del av Metoo, heldigvis. Men ville det skjedd om en mann hadde gjort det samme?

Som med alle andre revolusjoner har ogs denne hatt sine ofre, men sluttsummen er et mer likestilt og rikere samfunn, for begge kjnn.

Den gang vi hadde en streng seksualmoral ble jenter som havnet i ulkka, sittende igjen med all skam og hele skylda. #Metoo snur p mange mter dette p hodet; n er det mannen som m ta all skyld.

Men dypest sett baserer begge holdninger seg p en lignende forstelse av seksualitet: Menn er aggressive jegere som alltid sker underlegge kvinnen sin seksuelle vilje, mens kvinnen er et passivt offer uten egen seksuell vilje.

Fr fikk gjerne kvinnen all skyld, fordi hun likevel hadde utvist en slik vilje, og lokket mannen til umoralske handlinger.

N er forklaringen at mannen ikke selv evner kontrollere sine lyster, og derfor brer alt ansvar.

sa Linderborg avslutter sin artikkel om #Metoos bakside med sl fast at revolutionrens uppgift r inte att straffa den gamla ordningen, utan att bygga den nya. Misslyckas det uppstr kaos s folk till slut ropar efter vilken ordning som helst.

For slik er ogs mange revolusjoner, uansett hvor skinnende lyse de s ut i begynnelsen.

N er det fremdeles soloppgang for #Metoo, men de som nsker at den skal fortsette med skinne, gjr klokt i lytte til advarselen fra Linderborg.

Etter ett r er det amerikanske folk i ferd med g lei Trumps absurde utbrudd

Da den kinesiske statsministeren Zhou en Lai i 1972 ble bedt om vurdere effektene av den franske revolusjon 200 r fr, svarte han at det var for tidlig si.

N skal det hele ha vrt basert p en misforstelse - Zhou trodde han kommenterte studentrevolusjonen i Paris fire f r fr - men han har uansett et poeng: Effekten av historiske hendelser ser gjerne noe annerledes ut nr man fr dem p en viss avstand.

Det kan ogs vre verdt huske nr man skal vurdere Donald Trumps frste r ved makta.

Etter ett r med Donald Trump som president har bde USA og verden klart seg rimelig bra.

 

Lrdag var det akkurat ett r siden Trump ble innsatt som USAs 45. president. Et naturlig tidspunkt for en oppsummering.

Trumps egen dom over sitt frste r enkel; ingen president har vrt mer vellykket. Hans motstandere kunne ikke vrt mer uenige; for dem har ingen president noen sinne vrt verre.

Denne siste konklusjonen ligger nok nrmest sannheten, men sier egentlig lite om de mer langsiktige konsekvensene av Trumps presidentskap.

Det mest interessante ett r etter valget, er egentlig alt det som ikke har skjedd. USA er ikke blitt et fascistisk diktatur. Pressefriheten lever i beste velgende. Det er ikke blitt atomkrig. Det er ikke blitt noen mur mot Mexico, eller et generelt innreiseforbud for muslimer.

Hovedkonklusjonen etter ett r med Trump m derfor vre at han bjeffer mer enn han biter. Stordelen av hans mer rabiate valglfter har forblitt det.

Innenrikspolitisk har han frt en tradisjonell republikansk politikk, med store skattelettelser og dereguleringer. Utenrikspolitisk har han skjelt og smelt mot Kim il-Jung p twitter, men latt realpolitikken styres av sine generaler og sikkerhetspolitiske rdgivere.

Mannen som ble valgt p lftet om rydde opp i sumpen Washington synes trives aldeles utmerket sammen med sumpdyra.

Den andre konklusjonen man kan trekke i dag er at det amerikanske demokratiet i hyeste grad har overlevd.

Trump beskrives ofte som en autoritr despot; en amerikansk Hitler eller Stalin. N vet f hva som egentlig gr for seg i Trumps hode - men han framstr mye mer som en opportunist enn en fascist.

Det meste handler om skaffe seg penger og innflytelse. Slik sett opptrer han mer som forretningsmann enn diktator. Det har gjort ham enda rikere enn fr.

Var derimot mlet sikre seg selv all makt, har han mislykkes til de grader.

Er s alt rosenrdt etter ett r med president Trump? Langt der ifra. Og det er her de mer langsiktige effektene kommer inn i bildet.

Trumps offentlige opptreden, hans narsissitiske utbrudd og groteske lgner bidrar til en gradvis forflating av den politiske samtalen.

Det har allerede dratt den offentlige debatten i USA ned i gjrma, for mange av hans motstandere er ikke redd for svare med samme mynt.

Og nr man sliter med skille offentlig debatt fra kommentarfeltene p internett, gnager det ls p demokratiets fundament.

Mange har hevdet at Trumps suksess i stor grad skyldes nettopp hans folkelige og direkte ordbruken.

Det var kanskje sant i 2016, men en fersk meningsmling fra anerkjente Quinnipiac University synes tyde p at det motsatte er tilfelle i dag.

Mlingen kan oppsummeres slik: 70-80 prosent av det amerikanske folk oppfatter Donald Trump som urlig, en som ikke bryr seg om gjennnomsnittsamerikaneren, ubalansert og en som ikke deler vre verdier.

Mye tyder derfor p at det amerikanske folket er i ferd med g skikkelig lei Trumps sprkbruk og absurde utbrudd.

S kanskje lsningen er gi hans tweets mindre oppmerksomhet, og konsekvensene av hans politikk mer. Eller som Michelle Obama en gang sa: When they go low, we go high.

Det er vel verdt prve, i pvente av historiens mer langsiktige fasit.

En regjering kan ikke drive utenrikspolitikk p sparebluss

13. januar var det akkurat 25 r siden Barentsregionen ble etablert.

Jeg var selv til stede p Rica Arctic Hotel i Kirkenes da utenriksministrene fra Norge, Sverige, Finland og Russland undertegnet Barentsdeklarasjonen, som la rammene for det nye samarbeidet.

Det var en pomps og hytidelig anledning, men selve samarbeidet ble raskt brakt ned p grasrota, og har siden primrt vrt et folk-til-folk-samarbeid.

Det har vrt barentssamarbeidets styrke, sammen med en sterk, lokal forankring.

Til vre et internasjonalt samarbeid p hyeste niv, fikk nemlig de nordnorske fylkeskommunene en overraskende sentral rolle. F andre regionale organer kunne p den tiden skryte av ha en direkte linje inn til den russiske utenriksminister.

Dette var slett ingen selvflge, og mine kilder i norsk UD kunne fortelle om en intens dragkamp fr Thorvald Stoltenberg fikk viljen sin. Sterke krefter raste mot at deler av landets utenrikspolitikk skulle overlates til det de kalte nordnorske amatrer.

Det ble ogs etablert et eget Barentssekretariat for samarbeidet, lokalisert i Kirkenes, som nok en bevisst handling for styrke samarbeidets lokale legitimitet.

Sekretariatet har siden hatt ulike roller, og skiftende fokus, men hovedoppgaven i dag er bidra til nettopp folk-til-folk-samarbeidet.

Det er norsk UD som i hovedsak finansierer driften av Barentssekretariet, og p 25-rsdagen henger den i lufta. Det foreligger ingen avtale for 2018, s i realiteten driver sekretariatet uten en klar finansiering.

Selv om pengene nok kommer p plass, tyder alt p at det da ogs kommer kutt. Det er p mange mter talende for UDs stadig minskende interesse for barentssamarbeidet.

Nordomrdene er det nye in-begrepet, og det er et samarbeid som i strre grad foregr mellom hovedstedene - ikke minst etter annekteringen av Krim.

Barentssamarbeidet sprang ut av en spesifikk periode i europeisk historie. Sovjetunionen hadde brutt sammen, og det nye Russland var inne i en dyp, konomisk og sosial krise.

I Kirkenes avtjente jeg min militre resttjeneste som medlem av Sivilforsvaret. To ganger i lpet av seks r var jeg med p legge planer i forhold til mulige hendelser p russisk side av grensa.

Frst da vil satte opp roder for utdeling av jod-tabletter, om atomkraftverket p Kola skulle g i lifta. Andre gang under den konomiske krisen midt p 90-tallet, da vi drftet hva som kunne gjres om grensa brt sammen, og 60.000 russere plutselig flyktet vestover.

N var nok deler av denne frykten overdrevet. Den var ogs blandet med en stor dose naivitet.

Men vre handlinger styres ikke s mye av virkeligheten som den er, som av virkeligheten slik vi oppfatter den. Det gjelder ogs hvordan stater utformer sin sikkerhetspolitikk.

Det spesielle med denne perioden, var at den primre trussel ikke lenger var av militr art. I stedet handlet det om et svrt sammensatt sett trusler; miljmessige, konomiske, sosiale.

Det krevde andre vektlegginger innen sikkerhetspolitikken, og det var her barentssamarbeidet kom inn i bildet.

Som forsker jobbet Johan Jrgen Holst mye med begrepet myk sikkerhetspolitikk, en utvidelse av sikkerhetspolitikken til innbefatte andre trusler enn de militre.

Denne tankegangen l bak opprettelsen av Barentsregionen, hvis eksplisitt forml var bygge ned mistillit og fiendebilder over grensen i nord. Derav den store vektleggi

Utenriksminister Ine Eriksen Sreide (H) br ta et fastere grep om norsk nordomrdepolitikk.

ngen av folkelige kontakter og en lokal forankring.

Barentssamarbeidet kritiseres ofte for ikke ha skapt nok arbeidsplasser eller andre, konkrete resultater. Det er en feilplassert kritikk, dette var aldri hensikten.

Barentssamarbeidets primre hensikt var dempe mulig konflikter, og der lyktes det over all forventning.

I en tid der konfliktnivet mellom Norge og Russland igjen er kende, ker ogs behovet for et barentssamarbeid. Som et supplement til den militre oppbygging vi n ser. Det lokale, folkelige samarbeidet med Russland er derfor viktigere enn noen gang.

At regjeringen i stedet velger drive utenrikspolitikk p sparebluss overfor Barentssekretariatet, er en grov feilvurdering.

Det er det minste den br ha lrt av 25 rs historie med nye relasjoner over grensa mot st.

Andya kan fort bli den frste testen p Venstres lojalitet i regjering.

En dag da Fanden fikk i sinn,

at intet mtte skje,

da satte han i verden inn

den frste komit.

Venstre er uenige med Hyre og Frp om hvordan regjeringserklringens punkt om Andya flystasjon skal tolkes.

Dette diktet er 130 r gammelt, men har beholdt sin aktualitet. Selv om man stadig oftere kan erstatte komit med hring.

Som n tirsdag, da vedtaket om legge ned flystasjonen p Andya ble lftet inn i Stortingets utenriks- og forsvarskomit. Eller uka fr, da forholdet mellom Finansdepartementet og SSB var tema i en annen komit.

Felles for begge hringer er at lite nytt kom fram. Det ble mest en repetisjon av kjente standpunkter, pstander og motpstander.

Nedleggingen p Andya - og flytting av all aktivitet til Evenes - er en del av Langtidsplanen for forsvaret. Den ble vedtatt av Stortinget i 2016, gjennom et forlik mellom regjeringen og Arbeiderpartiet.

Det skulle man ikke trodd om man s tirsdagens hring. Som alltid ble angjeldende statsrd behandlet med utskt hflighet, men Aps representanter i komiteen hadde penbart finpusset opposisjonsprofilen.

De framsto svrt s hye og mrke i utsprringen av forsvarsministeren. Sprsmlene var relevante nok, men man kan undres over at de ikke ble stilt fr Ap sa ja til en nedleggelse. For de fleste innvendingene mot vedtaket forel alt da.

N har det likevel skjedd en del siden oktober 2016. Blant annet gjorde bde regjeringspartiene og Ap et katastrofevalg p Andy i hst.

Det lokale engasjement har hele tiden vrt skyhyt, og partiene som sto utenfor forliket har lenge presset p for f vedtaket ettergtt i smmene.

Det har regjeringen i realiteten allerede gtt med p, ved at den skalte konsekvensvalganalysen skal kvalitetssikres av eksperter utenfor regjeringsapparat og forsvarsledelse.

Forsvarsministeren henviste da ogs til denne eksterne utredningen, hver gang sprsmlene ble for nrgende.

Om hringen ble forutsigbar skjedde det noe adskillig mer interessant et par dager fr.

Da lyktes det Venstre f Hyre og Frp med p en oppdatert gjennomgang av grunnlaget for nedleggelsen av Andya flystasjon og etableringen p Evenes, som det heter i regjeringserklringen.

Dermed kan det virke som om Stortingets hring slr inn pne drer: Det vil bli en ny gjennomgang av saken, uavhengig av hva komiteen kommer fram til.

Fullt s enkelt er det dog ikke. For regjeringserklringen slr ogs fast at gjennomgangen skal basere seg p den foran nevnte pgende eksterne kvalitetssikringen av konseptvalgutredningen.

S mens Venstre tolker erklringen slik at saken skal gjennomgs p nytt uansett, er Hyre og Frp like klare p at dette kun skal skje dersom kvalitetssikringen avslrer store feil i faktagrunnlaget bak nedleggelsen. Og da primrt i det konomiske grunnlaget.

Den eksterne utredningen skal riktignok evaluere bde konomiske, operative og strukturelle sider ved bruke Evenes til alt. Men svakheter i de andre faktorene kan i stor grad rettes opp ved investere mer, s mye vil uansett koke ned til konomi.

I praksis vil det si at Forsvaret til n m ha regnet minst sju milliarder kroner feil, fr Hyre og Frp vil vurdere snu.

Legges denne siste tolkningen til grunn, betyr regjeringserklringen i realiteten ingen ting i forhold til Andyas framtid. En regjering kan ikke bestille en ekstern evaluering, og samtidig sl fast at den vil st p sitt uansett.

Det interessant er derfor hva som skjer om denne evalueringen slr fast at beslutningsgrunnlaget i vesentlig grad er korrekt.

Flertallet p Stortinget kan uansett tvinge regjeringen til en bredere gjennomgang, men det vil sette Venstre i en kattepine. Skal de st sammen med sine nye regjeringspartnere og avvise en bred gjennomgang, eller stemme etter sin overbevisning.

Andya kan dermed fort seile opp som den frste testen p Venstres lojalitet i regjering. Og i det valget er det verken noen komite eller hring som kan hjelpe partiet.

Ei heller Fanden.

1918 var ret som innleder vr tid. 2018 kan vre ret som avslutter den

Alle lykkelige r ligner hverandre, hvert ulykkelige r er ulykkelig p sin egen mte. Med denne lille vri p Tolstoj kan ret 2018 nskes velkommen.

Hvor ulykkelig det blir vet vi enn ikke, men Washington Post har alt antydet at dette kan bli det mest begivenhetsrike r siden 1918. Den amerikanske storavisen tenker primrt p hstens kongressvalg, men andre begivenheter kan vise seg bli like spennende.

I lpet av dette ret skal blant annet tre av vre naboland avholde valg; Finland, Russland og Sverige. Det er ogs knyttet spenning til utfallet i land som Italia, Brasil, Egypt, Pakistan og Ungarn.

Noen av disse valgene er nok mer forutsigbare enn andre, og vil endre lite. Mens andre har potensial til sende sine land inn p en helt ny kurs.

Ungarn og Italia er to slike land, der hyrepopulistiske partier kan skaffe seg posisjoner - eller tape dem. Slik fjorrets valg i Frankrike og Nederland ble viktige indikasjoner p populismens popularitet i Vest.

Nr Washington Post sammenligner dette ret med 1918, er det ikke tilfeldig.

Slutten av frste verdenskrig la alle gamle autoriterer i grus, og det pnet for en kulturell nyskaping uten like. Det la grunnlag for det nasjonale demokratis endelige gjennombrudd, og opprettelsen av flere nye land.

Men det pnet ogs veien for ekstreme ideologier som nazisme og stalinisme.

Akkurat det var vanskelig forutse i januar 1918. Like vanskelig som det er for oss si noe om hva 2018 vil bringe med seg.

Men n som den gang ligger mange gamle autoriteter i grus, brutt ned av en kende avstand mellom styrende og styrte.

I enkelte land er dette tillitsbruddet nesten toltalt. I andre handler det mer om forvitring enn sammenbrudd, men forvitrer et hus lenge nok ender ogs det som en grushaug.

I en slik sammenheng vil mange av rets valg kunne gi en viktig pekepinn p hvilken vei utviklingen gr. Og hvor raskt den gr.

Nr det gjelder Norge er det tre valg som er viktigere enn andre: Sverige, Russland og USA.

De to frste fordi de - p hver sin mte - er sentrale naboland. Det siste fordi USA er vr suverent viktigste alliansepartner, og en eventuell demokratisk valgseier kan tvinge Trump til justere sin utenrikspolitiske kurs.

Det kan fort skje, men det paradoksale er at en republikansk seier vil sende et enda viktigere signal.

Kun to ganger etter krigen har presidentens parti gtt fram ved denne type mellomvalg. Dette er valg der nesten alt handler om mobilisering, og de som tapte presidentvalget er mye ivrigere etter komme seg ut og stemme.

Lykkes, tross alt dette, Trump holde posisjonene, vil det vre et signal p at hans base har befestet sin makt. Mens opposisjonen er sunket ned i apati og avmakt.

Det kan pne for en institusjonalisering av den trumpske revolusjon. Da kan det vre kun et tidssprsml fr demokratiets balanserende strukturer mister sin innflytelse.

1918 var p mange mter ret som innleder vr tid. 2018 kan vre ret som avslutter den. Hvorvidt det skjer eller ikke, avvhenger i stor grad av amerikanske velgere.

Pr. n er jeg usikker p om det virker beroligende, eller skremmende.

NRK har faktisk kt sin dekning av nyheter fra distriktene, men det vet du ikke om du bare ser tv.

Me fr finne oss i at synda er komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar. Slik beskrev Einar Frde motstanden mot farge-tv, et par tir fr han selv fikk oppgaven med styre NRK.

Da var det ikke farge-tv som ble oppfattet som en trussel, men frislippet av private radiokanaler. Frde tok grep, og frte NRK inn i det nye medielandskapet med klkt og kraft.

Einar i tre kanaler ble slagordet for en kraftig utvidelse av tilbudet, noe som ogs medfrte kte sendetider for NRKs lokalkontorer.

Nr NRK igjen str foran store utfordringer, er det disse lokalsendingene som fr merke det frst. Omleggingen av de regionale tv-sendingene har skapt en proteststorm, srlig i distriktene.

Et Facebook-innlegg som krever at NRK gr tilbake til sitt gamle opplegg, er til n delt over 8.000 ganger, og en fersk meningsmling for Nordlys og Nettavisen viser at hele 63 prosent av folk i Nord-Norge er svrt negative til endringen.

Det er fullt forstelig, tre 5 minutter lange sendinger gir langt mindre dybde enn en samlet sending p 15 minutter.

Legg til at omleggingen til DA har gjort tilgjengeligheten for NRKs lokalradio drligere i distriktene, og det er ikke rart at mange n stiller sprsmlstegn ved mten NRK utfrer sitt samfunnsoppdrag p.

Det fulle navnet p NRK er Norsk Rikskringkasting. Mens de fleste andre land nyer seg med ha en kringkaster (BBC), eventuelt et radio/tv-selskap (Sveriges Radio), har vi lagt et riks til. Som for understreke at NRK skal dekke hele landet.

Det har de lykkes med, og en av hovedrsakene til at NRKs fremdeles har en svrt sterk posisjon i det norske folk er denne lokale tilstedevrelsen.

Derfor br NRKs ledelse ta de reaksjonene som n kommer p strste alvor. I en tid der lisensen er under press, er det NRK minst av alt trenger skyve fra seg sine mest trofaste seere og lyttere.

Det betyr ikke at alt av kritikk treffer.

Det er ingen tvil om at det tradisjonelle tv-tilbudet er svekket med tre korte i stedet for en lang sending. Ikke minst ettersom alle tre gr p kveldstid, der det skjer svrt lite lokalt mellom hver sending. Dermed blir det ofte de samme nyhetene som presenteres, litt ulikt innpakket.

Men kritikken bommer nr det gjelder NRKs totale lokaltilbud.

Den siste tiden har for eksempel NRK Nordland nett-overfrt flere spennende, lokale debatter, og i hst ble det gjennomfrt timelange prvesendinger p nett der alle tre nordnorske distriktskontorer deltok.

Ynkelig tilbud fra NRK

Av Vigdis M. Bendiktsen, kommentator i Nordlys Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt. Gjennom jula irriterte jeg meg over distriktsnyhetene i NRK. Sendingene som dekker bde Troms og Finnmark, varte i fem minutter og ga stort sett ga null og niks av innhold.

Ikke alt av dette har vrt like vellykket, men tar man med nett-tv har NRKs dekning av lokale nyheter utvilsomt kt i mengde de siste rene.

Denne vridningen skyldes at NRK m tilpasse seg en teknologisk revolusjon som er enda mer dyptgripende enn farge-tv og nrradioer.

Det NRK - og liner-tv - n str overfor ligner det som traff papir-avisene for noen r siden. Det frte til klart tynnere papiraviser og frre utgivelser. Mens tilbudet p nett ble kraftig forbedret.

Det er den samme uttynning av primrproduktet NRK n gjr med sine lokale sendinger p liner-tv. Kombinert med et utvidet tilbud p nett.

Det er flere ting si om det valget. En ting er at NRK strengt tatt ikke trenger ta kommersielle hensyn. Men hva vil skje med lisensen dersom NRK kun driver med en type liner tv seerne flykter fra?

En annen er hva som vil skje med medier som er pukka ndt til selge sitt stoff for overleve, om NRK ker sitt lokale gratistilbud? Men det siste handler mer om hva NRK gjr p nett, en om de er der eller ikke.

For poenget er at NRK knapt har noe valg, nettet vil ogs for dem mtte bli fremtidens primrplattform.

Det betyr ikke at det som n skjer med lokal-tv er en strategisk riktig.

Omleggingen begrunnes med at man nsker f flere unge mennesker til se lokale tv-nyheter. Det er en merkelig begrunnelse, de unge vil uansett foretrekke se dette p nett.

De som fremdeles vil ha linert tv er nemlig de samme som vil ha papiravisen; de eldre. I forhold til denne mlgruppen bommer man totalt.

Og i motsetning til papirleserne kan NRKs seere ikke si opp abonnementet og kjpe et billigere p nett i stedet. NRK gjr derfor klokt i lytte til signalene, og g tilbake ti n, lengre lokal hovedsending hver kveld.

Ungdommen fr man uansett best tak i p nett, dit synda for lengst har flyttet seg. Og kan nytes nr man selv vil det.

Det beste for Norge er at Donald Trump glemmer Erna s fort som mulig

DET HVITE HUS: President Donald Trump og statsminister Erna Solberg mttes i det hvite hus onsdag 11. januar 2018. Foto: Donald Trump/Twitter

Erna er stjerna. Det kan st som felles overskrift for norske mediers dekning av toppmtet i Washington.

Erna Solberg fr fortjent skryt for ha valgt helt riktig strategi i mtet med Trump; gi rikelig med skryt og fokuser p hvordan USA kan tjene p sitt samarbeid med Norge, bde konomisk og sikkerhetspolitisk.

Det lyktes til de grader, og en smrblid Trump skrt uhemmet av bde Erna og Norge.

S n kan vi vel slappe av, alle vi som spdde vanskelige tider for samarbeidet med vr viktigste allierte?

Ikke helt. Eller mer presist; ikke i det hele tatt.

Nylig lot Trump tv filme et mte mellom ham og senatorer fra begge partier. Det ble en selsom forestilling, der Trump gjentatte ganger sa seg enig med siste taler, selv nr de sa det stikk motsatte av hverandre.

Iflge Washington Post-kommentator Dana Milbank var det som se en bordtenniskamp - med Trump som ballen.

Det understreker igjen viktigheten av se p hva Trump gjr, ikke hva han sier.

Neste uke er det ett r siden Donald Trump ble innsatt som USAs 45. president. Vi vet derfor en god del om hva han i praksis har gjort i forhold til Norge, og ikke minst vr utenrikspolitiske hovedinteresse Nordomrdene.

Erna Solberg scoret poeng fra start under toppmtet med Donald Trump

Promotion med annonselenker Statsminister Erna Solberg mener at handelsunderskuddet mot USA er fordelaktig for Norge. WASHINGTON (Nettavisen): Det tok minimalt med tid for Norges statsminister Erna Solberg ppeke overfor USAs president Donald Trump at USA gr med overskudd i handelen mellom disse to landene.

Hovedproblemet er at politikken spriker i alle retninger. Arktis/Nordomrdene er penbart ikke noe Trump personlig er opptatt av.

Det er noe han deler med de fleste amerikanske presidenter. De har derfor klokelig overlatt politikken til mer kompetente krefter, gjerne plassert i utenriksdepartementet.

Det har Trump ogs gjort. Problemet er at han ogs har svekket det kraftig, bde med hensyn til personell og innflytelse. Samtidig som han ligger i en uerklrt "krig" med sin egen utenriksminister, Rex Tillerson, som faktisk har en viss interesse for nordlige forhold.

Det er likevel mulig se visse tendenser i Trumps nordomrdepolitikk. Som at den flger to hovedlinjer; en konomisk og en militr.

Det er delvis en flge av egne interesser, og delvis - srlig i forholdet til Russland - initiert av hans militre rdgivere og kongressen.

Trump har blant annet pnet for kt oljeleting i nord og ivrer for bygge nye isbrytere, med det forml kunne utnytte de rike ressursene i srlig Alaska bedre.

Men viktigst er den enorme kningen i forsvarsbudsjettet, med det - etter hvert - uttrykte forml demme opp for russisk ekspansjon.

Det er p den bakgrunn vi m se stasjoneringen av tropper fra US Marines p Vrnes, og nsket om investere tungt i den militre delen av flyplassen p Rygge.

Dessuten spiller Norge fremdeles en sentral rolle i USAs signaletterretning, srlig rettet mot basene p Kola. At Norge, som et av f Nato-land, ogs ker sitt forsvarsbudsjett, bidrar til skape videre goodwill i USA.

S da skulle vel alt vre i sin skjnneste orden?

Igjen. Ikke helt. Norges nasjonale interesser vil aldri kunne bli helt sammenfallende med USAs. Ikke minst i forhold til Russland, vrt naboland - enten vi liker det eller ikke.

Under den kalde krigen lyktes det Norge skape en egen russlandspolitikk, basert p en blanding av avskrekkelse og beroligelse.

I Trumps verdensbilde holder det lenge med avskrekkelse.

Det kan fre til en ytterligere nedfrysing av de viktige, bilaterale kontaktene over grensen i nord, kontakter av avgjrende betydning for den konomiske utvikling av ikke bare Nord-Norge, men hele landet.

Da har jeg ikke nevnt hovedproblemet med Donald Trump som president; hans uforutsigbarhet. En uforutsigbarhet han pent dyrker.

For om Trump innimellom framstr som en bordtennisball, er han definitivt en bordtennisball med sterk egenvilje. P de omrdene han bryr seg om.

Vanligvis er vi nordmenn overlykkelige nr utenlandske statsledere vier oss oppmerksomhet.

Akkurat nr det gjelder Trump blir vi nok lykkeligere om han glemmer Norge og Erna s fort som mulig, og fortsatt lar andre styre USAs forhold til oss.

Giskes avgang pner for en vei tilbake for Ap

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Giske-saken vakler videre, som en blanding av amerikansk speopera og gresk tragedie. Seneste dramatiske utvikling er Giskes fratreden, men lite tyder p at den blir siste akt.

I hvert fall ikke for partiet. Til det er splittelsene for dype, og flelsene for sre.

Men den kan fungere som et dramaturgisk vendepunkt, fordi den pner for igjen kunne debattere Aps mer grunnleggende problemer. Problemer som gr langt ut over en slett partikultur, og fortsetter med sende partiet nedover p meningsmlingene.

Helgens mling for Nationen/Klassekampen gir partiet en oppslutning p 24, 2 prosent.

Det er til og med lavere enn katastrofevalget i 2001, da Ap ogs slet med ledelsen, om enn p en helt annen mte.

Deri ligger ogs et lite hp.

Etter at Jens Stoltenberg kort tid etter gikk seirende ut av den ti r lange maktkampen med Torbjrn Jagland, gjennomfrte han en imponerende snuoperasjon. I et parti som var vel s splittet i srede fraksjoner som n.

Ikke minst inns Stoltenberg at det var ndvendig med en bredere koalisjon. Det hadde tidligere vrt utenkelig for rnen blant partiene, og ikke alle var like begeistret for nyorienteringen.

Legg til at dette var frste gang Senterpartiet samarbeidet til venstre for midten, og SVs frste regjeringsdeltagelse, og det hele framstr som et usedvanlig dyktig stykke politiske ingenirkunst.

En annen nkkel til snuoperasjonen var at det lyktes Stoltenberg f LO med p laget, til tross for at Jagland fremdeles hadde sterke stttespillere der.

At to tredjedeler av LOs medlemmer endte opp med stemme p de rdgrnne, bidro sterkt til valgseieren.  I hst var det derimot svrt mange LO-medlemmer som valgte sofan foran Ap.

Arbeiderpartiet halvert under Jonas Gahr Stre

Reisetips med annonselenker Den ferske meningsmlingen som Norstat har utfrt for NRK gir Arbeiderpartiet en oppslutning p 20,1 prosent - ned 5,7 prosentpoeng fra forrige mned. Dersom gallupen er representativ, betyr det at nr 315.000 velgere har forlatt Arbeiderpartiet etter det elendige valget i september.

Det kan forklares med srlig tre forhold; vage skattelfter, uklar innvandringspolitikk og en valgkamp nesten blottet for fokus p arbeidsmarkedssprsml.

Alle tre forhold har et fellestrekk; de handler om forsvar av velferdsstaten.

Det har tradisjonelt en styrke for sosialdemokratiske partier, men ikke n lenger. I stadig flere land framstr hyrepopulistiske partier som de fremste forsvarere av en raus velferdsstat.

Koblet med et aggressivt forsvar av nasjonal arbeidskraft gjennom en restriktiv innvandringspolitikk, er dette blitt en vinnerformel overfor tradisjonelle arbeiderklassevelgere.

Heri ligger ogs elementer for en vei tilbake for Ap.

I hst gikk det danske ssterpartiet kraftig fram og ble den store vinneren i kommunevalget.

En av rsakene var et samarbeid med hyrepopulistiske Dansk Folkeparti for hindre sosial dumping, skattelettelser til de rike og kt i pensjonsalder.

Samarbeidet - i stor grad initiert av dansk LO - ga sosialdemokratene stor framgang, mens DF for frste gang i sin historie gikk tilbake i et lokalvalg.

N er Frp et mye mer liberalistisk parti enn DF, s et lignende samarbeid i Norge er utelukket, men det danske eksempel tyder p at arbeiderklassevelgere kan lokkes hjem igjen, om de begynner gjenkjenne sitt gamle sosialdemokratiske parti.

I samme prosess har de danske sosialdemokratene ogs strammet inn sin innvandringspolitikk kraftig.

Opp i limingen

Krisen i Ap lses ikke ved at nestleder Trond Giske trer til side. Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktr i Nordlys Ap er i ferd med g opp i limingen i en gjrme av intriger og personlig hat. Borgerkrigen og selvpiskingen som utspiller seg for pen scene, er unik i norsk politisk historie.

Her har ikke Ap s mye g p, de str allerede for landets strengeste politikk sammen med Frp. Forskjellen er primrt retorisk, fordi Ap m ta hensyn til en mer asylliberal venstreside.

P de andre omrdene har partiet mer hente; arbeidsmarkedspolitikk, skatteskjerping for de rikeste og forsvar av pensjonsretter.

Uansett m Ap framover velge side p en mye klarere mte enn fr.

Det er fremdeles en viss sannhet i pstanden om at valg vinnes i midten, men ikke om man str i knedyp spagat over den samme midten.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan ogs velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen