hits

Giskes avgang åpner for en vei tilbake for Ap

kommentarer 7 kommentarer
Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Giske-saken vakler videre, som en blanding av amerikansk såpeopera og gresk tragedie. Seneste dramatiske utvikling er Giskes fratreden, men lite tyder på at den blir siste akt.

I hvert fall ikke for partiet. Til det er splittelsene for dype, og følelsene for såre.

Men den kan fungere som et dramaturgisk vendepunkt, fordi den åpner for igjen å kunne debattere Aps mer grunnleggende problemer. Problemer som går langt ut over en slett partikultur, og fortsetter med å sende partiet nedover på meningsmålingene.

Helgens måling for Nationen/Klassekampen gir partiet en oppslutning på 24, 2 prosent.

Det er til og med lavere enn katastrofevalget i 2001, da Ap også slet med ledelsen, om enn på en helt annen måte.

Deri ligger også et lite håp.

Etter at Jens Stoltenberg kort tid etter gikk seirende ut av den ti år lange maktkampen med Torbjørn Jagland, gjennomførte han en imponerende snuoperasjon. I et parti som var vel så splittet i sårede fraksjoner som nå.

Ikke minst innså Stoltenberg at det var nødvendig med en bredere koalisjon. Det hadde tidligere vært utenkelig for «ørnen blant partiene», og ikke alle var like begeistret for nyorienteringen.

Legg til at dette var første gang Senterpartiet samarbeidet til venstre for midten, og SVs første regjeringsdeltagelse, og det hele framstår som et usedvanlig dyktig stykke politiske ingeniørkunst.

En annen nøkkel til snuoperasjonen var at det lyktes Stoltenberg å få LO med på laget, til tross for at Jagland fremdeles hadde sterke støttespillere der.

At to tredjedeler av LOs medlemmer endte opp med å stemme på de rødgrønne, bidro sterkt til valgseieren.  I høst var det derimot svært mange LO-medlemmer som valgte sofan foran Ap.

Arbeiderpartiet halvert under Jonas Gahr Støre

Reisetips med annonselenker Den ferske meningsmålingen som Norstat har utført for NRK gir Arbeiderpartiet en oppslutning på 20,1 prosent - ned 5,7 prosentpoeng fra forrige måned. Dersom gallupen er representativ, betyr det at nær 315.000 velgere har forlatt Arbeiderpartiet etter det elendige valget i september.

Det kan forklares med særlig tre forhold; vage skatteløfter, uklar innvandringspolitikk og en valgkamp nesten blottet for fokus på arbeidsmarkedsspørsmål.

Alle tre forhold har et fellestrekk; de handler om forsvar av velferdsstaten.

Det har tradisjonelt en styrke for sosialdemokratiske partier, men ikke nå lenger. I stadig flere land framstår høyrepopulistiske partier som de fremste forsvarere av en raus velferdsstat.

Koblet med et aggressivt forsvar av nasjonal arbeidskraft gjennom en restriktiv innvandringspolitikk, er dette blitt en vinnerformel overfor tradisjonelle arbeiderklassevelgere.

Heri ligger også elementer for en vei tilbake for Ap.

I høst gikk det danske søsterpartiet kraftig fram og ble den store vinneren i kommunevalget.

En av årsakene var et samarbeid med høyrepopulistiske Dansk Folkeparti for å hindre sosial dumping, skattelettelser til de rike og økt i pensjonsalder.

Samarbeidet - i stor grad initiert av dansk LO - ga sosialdemokratene stor framgang, mens DF for første gang i sin historie gikk tilbake i et lokalvalg.

Nå er Frp et mye mer liberalistisk parti enn DF, så et lignende samarbeid i Norge er utelukket, men det danske eksempel tyder på at arbeiderklassevelgere kan lokkes «hjem» igjen, om de begynner å gjenkjenne sitt gamle sosialdemokratiske parti.

I samme prosess har de danske sosialdemokratene også strammet inn sin innvandringspolitikk kraftig.

Opp i limingen

Krisen i Ap løses ikke ved at nestleder Trond Giske trer til side. Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys Ap er i ferd med å gå opp i limingen i en gjørme av intriger og personlig hat. Borgerkrigen og selvpiskingen som utspiller seg for åpen scene, er unik i norsk politisk historie.

Her har ikke Ap så mye å gå på, de står allerede for landets strengeste politikk sammen med Frp. Forskjellen er primært retorisk, fordi Ap må ta hensyn til en mer asylliberal venstreside.

På de andre områdene har partiet mer å hente; arbeidsmarkedspolitikk, skatteskjerping for de rikeste og forsvar av pensjonsretter.

Uansett må Ap framover velge side på en mye klarere måte enn før.

Det er fremdeles en viss sannhet i påstanden om at valg vinnes i midten, men ikke om man står i knedyp spagat over den samme midten.

7 kommentarer

Even Odd

10.01.2018 kl.13:09

Kommunistene er ferdige. Innvandringen minker, og AP får ikke importert så mange velgere som før. AP havner snart på historiens skraphaug, og godt er det.

Lars Sletten

10.01.2018 kl.13:20

Sånn går det når de glemmer å drive politikk og kun,jobber for å skjule sannheten for folket og innføre EU`s tyraniseringspolitikk.som går ut på å destabilisere Europa og skape et nytt verdens DDR.

Martin

10.01.2018 kl.13:31

APs største problem er at de går tom for andres penger.

Johnny Jobsen

10.01.2018 kl.13:43

AP har ikke like streng innvandringspolitikk som Frp. Dette da AP fikk stortingsflertallet med seg på å påføre Listhaug nederlag i oktoberbarna saken. Oktoberbarna er i realiteten oktobermennene og det er en fornermelse å kalle disse mennene for oktoberbarna.

Kritisk

10.01.2018 kl.15:31

AP er ferdig - og folk har gjennomskuet partiet som rives i filler i intern maktkamp med lekkasjer og anonyme varsler til media. Ingen i ledelsen, verken Jonas, Hadia, Kjersti eller Anniken er i stand til å gjenreise partiet.

Et parti uten politikk og uten interesse for å bygge Norge for fremtiden - ledet av rike familier på Oslo Vest og partibroilere som aldri har hatt en normal jobb i hele sitt liv.

AP-myten holdes i livet av vennligsinnede journalister, venner og venninner i media og spesielt i NRK og TV2.

Beklager, dinosaurene døde ut og det vil også AP gjøre.

10.01.2018 kl.17:17

Slik partiets ledelse, og nærmeste arvtagere representerer partiet, glem det.

En kunne håpe en gang i tiden, men nå ser det mørkt ut.

Trist på en måte, men en kan ikke ha håp lenger, de lytter jo ikke, eller har ikke kontakt med velgere, potensielle velgere lenger.

En ønsker jo og kunne være med på en balansert utvikling, der en har i det minste to store rutinerte, trygge partier/politiske valg.

Men slik Ap har holdt på nå, og det gjelder langt mer en Giske saken.

Og den dårlige håndteringen av den, med Tadjik i spissen, for det hun gjorde, var ikke `normalt` under noen omstendighet.

Men sett bort fra det.

Hva forventer en att `folk` skal hoppe i taket for, helse, skole, omsorg, og 15 milliarder i nye avgifter/skatt.

Budskapet tenner ingen, for alle partier har det på dagsorden, utenom geni trekket med 15 milliarder, eller var det feil, 4 eller, eller.......

Ap har ett unektelig ett drag over seg, som avgift, skatt, EU, bistand, flyktning/immigrasjon, deltid, subsidiering, byråkratisering, hindringenes/avgiftenes parti.

Helse, skole, omsorg, hvem av partiene ønsker ikke det, skal en hoppe i taket av det.

Internasjonale verv, stillinger, betyr det noe for menige nordmann/kvinne.

Grønt skifte, vi har vannkraft, skal en på grunn av EU, forandre landskap med vindmøller, eller på sikt få import fra atom/kullkraftverk, skyhøye priser her i kalde nord.

Dra det `øverste` hodet ut av Brussel, ikke helt nødvendigvis, men litt, gi alle ett håp, en tro.

Tror neppe de fleste i Norge er så misunnelige på de som skaper noe i Norge, og blir `rike` av det, den tiden tror en er forbi.

En bekymrer seg mer for egen økonomi, satt opp mot ledighet, pensjon, osv.

Og det Ap står for, flere avgifter skatter, når landet skal stå pip åpent, arbeidslivet består av deltid, strøjobber, fremmedarbeidere, underleverandører, som drar med seg de sosiale rettighetene hjem...

Eller subsidierte arbeidsplasser, eksport av handel/arbeidsplasser til Sverige, automatisering, osv, osv.

Trygdeordninger utfordres nå, mye på grunn av att våre nye landsmenn/kvinner koster for mye, og får alle rettigheter fra dag en, og familiegjenforening bringer ikke bare arbeidsføre mennesker hit. I tillegg til det store kostbare apparatet rundt disse over lang, lang tid.(10 000kr om noen år, mer i skatt)

Subsidierte arbeidsplasser, og det grønne skifte.

Dette går jo ikke, alle ser det, en kan ikke ha så dårlig samvittighet for og være ett rikt godt land, når en gir så mye att en mister konkurransekraft/arbeidsplasser, skatt/avgifter=høyere lønninger, tapte arbeidsplasser, for så og kreve av sin egen etniske befolkning, å hele tiden `ofre/knipe` gi...

Oljefondet er ikke politikers penger, det er våre, Norge er ikke politikernes eller EU`s land, det er vårt.

Arne Haga

10.01.2018 kl.20:39

Arbeiderpartiet bør skifte navn.Hvem er arbeidere som må gå på barrikadene for å fremme krav i vår tid?

Men vi trenger et parti med solid feste i den midterste norske folkesjelen. Arbeiderpartiet er på feile veier når ethvert detaljspørsmål skal redegjøres for. På en akademisk måte somTadjik og Støre. Folk orker ikke å høre kompliserte forklaringer.

De burde lete etter en "forenkler" som Carl I Hagen, og få noen budskap ut til folket.

Nå sitter Høyre og FrP og friserer på prinsipielle seire AP innførte.

Noe nytt er også skapt av borgerlige seire.

Men det er ikke så lett å skape en kollektiv kraft av noe nytt, til et folk som tross alt har det meste av materielle goder så man nesten skjemmes. Sammenlignet med land hvor det er verre.

Så den frie individualismen såvel AP som Høyre har delansvar bør altså erstattes av noe kollektivt som de fleste vil. Å åpne grenser for mest mulig av de som vil ha større materiell velstand kan bare SV holde på med.

Når LO er på defensiven, må AP sørge for noe mer for de brede lag.

Det er håp for AP men da tror vi at fremvekst av kvinner med akademisk væremåte ikke er løsningen.

Skriv en ny kommentar